På 70-tallet førte sterk innstrømming av spekulativ kapital til en boble i råvaremarkedet. På 80-tallet skjedde det samme i japanske aksjer og eiendom. På 90-tallet kom boblen i internettaksjer, mens den rammet det amerikanske boligmarkedet i tiåret etter.

Det all grunn til å tro at en boble vil utvikle seg i dette tiåret også. Slike begivenheter representerer unike muligheter til å skape store formuer i løpet av kort tid. Forutsetningen er at man makter å posisjonere seg i forkant og komme seg ut tidsnok, sier Myrseth. Han mener den neste boblen antakelig vil være relatert til ett av følgende langsiktige investeringstemaer.

Kina og India

Den hurtige industrialiseringen av Kina og India, verdens to mest folkerike land er den første boblekandidaten. Det er lett å tenke seg at en boble kan utvikle seg i aksje- og eiendomsmarkedene i disse landene gitt miksturen av høy trendvekst og lave renter, sier Myrseth.

Råvareknapphet

Det andre hovedtemaet er ressursknapphet. Verdens middelklasse vokser raskere enn noen gang, og dette gir sterk økning i etterspørselen etter alle typer råvarer. På en jordklode med konstant størrelse er det grenser for hvor mye råvareforbruket kan øke uten at flaskehalser oppstår.

Verdens viktigste råvare er råolje. Får Kina og India et oljeforbruk per innbygger på linje med Sør-Korea, må verdens oljeproduksjon mer enn dobles. Dette er umulig, noe som taler for systematisk stigende oljepriser i tiårene fremover. Av potensielle boblekandidater i en verden med raskt økende befolkning peker Myrseth på olje og gull, råvarerelaterte aksjer og jordbruksland.

Bolieiendom i Norge

En tredje boblekandidat er boligeiendom i Norge. Med store oljerikdommer er Norge som en oase omgitt av hengemyr i alle himmelretninger. Norge er verdens beste land å bo i, noe som gjenspeiles i rekordsterk innvandring og høy befolkningsvekst.

Norges Bank står overfor et vanskelig dilemma. Lav inflasjon tilsier at renten må kuttes, mens et rødglødende boligmarked trekker i motsatt retning. Markedsstabilitet lar seg ikke alltid kombinere med prisstabilitet, sier Myrseth.

Velger Norges Bank å styre utelukkende etter inflasjonen, kan en boble lett utvikle seg i boligmarkedet. Nettopp dette skjedde i USA etter sekelskiftet. Kinas integrasjon i verdensøkonomien førte til en kunstig lav inflasjon, og Alan Greenspan, som var sjef for den amerikanske sentralbanken, svarte med å holde renten kunstig lav. Det fikk boligprisene til å ta av.

Miljø- og bioteknologi

Av øvrige boblekandidater kan nevnes miljøteknologi og bioteknologi. Det kommersielle fundamentet innen miljøteknologier som solenergi synes imidlertid fortsatt for skjørt. Investeringer innenfor dette segmentet er nok fortsatt primært å betrakte som veldedighet, sier Myrseth.

Innen bioteknologi skjer det en hurtig teknologisk utvikling. Gjennombruddene er likevel neppe revolusjonerende nok til at det kan oppstå en boble, avslutter Myrseth.