Petter Planke ser oss i øynene og gapskratter. Han har lært. Det er tidlig morgen, Planke sitter med oppbrettede skjorteermer i stua hjemme på Sjøstrand i Asker og gestikulerer blidt. Med vinduer fra gulv til tak har han utsikt direkte til Oslofjorden, over hodet har han et treningsapparat hengende fra taket. Det brukes.

Geniforklart

Planke er gründeren som sammen med broren Tore etablerte panteselskapet Tomra for 40 år siden, og som i lang tid nærmest ble geniforklart fordi han på rekordtid fikk innpass hos den minste dagligvarehandel med sine unike panteautomater. Han ledet et selskap som vokste i rekordtempo, ble tatt på børs med brask og bram og kunne vise til en aksjekurs som nesten gikk vertikalt oppover.

– Nøkkelen til en gründersuksess er å kjenne behovet. Jeg kjente dagligvarebransjen ut og inn og visste hvor skoen trykket. Min bror var en dyktig og kreativ sivilingeniør som løste de tekniske utfordringene. Det var bare å kjøre på.

Gründerens mareritt

Tomra-gründeren fikk oppleve en gründers store drøm; at det du skaper vokser og vokser. Men han fikk også med seg gründerens mareritt; at alt raser

sammen. Den store nedturen.
De hadde ekspandert og ekspandert, i 1985 ble Tomra børsnotert med en markedsverdi på over en halv milliard kroner, nå trodde de at de skulle klare å legge USAs gigantmarked av bokser og flasker inn i sine automater.

Det gikk ikke. En storavtale med et amerikansk selskap ble plutselig sagt opp mens alt var lagt til rette for produksjonsstart. Der satt de med valget mellom en dyr og langdryg rettssak eller å trekke seg tilbake med halen mellom bena. De valgte det siste.

Selv om det er lenge siden, har Planke opplevelsen friskt i minne;

– Jeg satt med en forferdelig skyldfølelse, jeg hadde fått med så mange som satset på oss. Plutselig satt folk med aksjer som nesten ikke var verdt noe.

Markedsverdien ble redusert fra en halv milliard til 75 mill kr. på ett år. En 14-årig suksesshistorie ble plutselig til en stor fiasko.

Hovedansvaret

For Planke var det ikke annet å gjøre enn å forlate skuta og overlate roret til en annen. Jan Opsahl ble ansatt for å få fart på selskapet igjen.
Ikke bare lett å takle.

– Selv om det var mange sammenfallende omstendigheter, var det jeg som hadde hovedansvaret. Det ansvaret må en leder være seg bevisst. Hadde jeg vært mer erfaren, kunne jeg redusert fallhøyden, jeg gjorde det motsatte.

Planke tar en bit av sin kones hjemmelagde kake, skuer utover Oslofjorden der sola har kommet opp over Nesoddlandet, og tar sats igjen.
– Men bli ikke bitter når du går på et nederlag, det skaper bare negativ energi. Legg det bak deg og gå videre. Selv om du har jobbet som en gærning.

Gründer på nytt

Tomra har forlengst tatt tilbake suksessposisjonen og er verdensledende innen pant. Uten Planke. Fokuset hans er flyttet til en annen nyskapning, et treningsapparat som har blitt til et behandlings- og treningsprosjekt med hårete mål.

Den tidligere pantekongen har vist at det er fullt mulig for en gründer som går på en smell å reise seg igjen. I en alder av 75 år har han ingen ambisjoner om å gi seg. Han gikk nylig det 91 km lange Vasaloppet, han foreleser for nye gründerspirer på Gründerskolen om det å være gründer, og han er midt oppi en ny vekstbransje.

– Helse, sier han og slenger seg ut i treningsslyngen som henger fra stuetaket, grunnpilaren i selskapet Redcord AS. Skapt av han, hans kone Grete og broren Tore.

Krisehåndtering

Petter og kona Grete hadde bodd en tid i USA for å prøve å rydde i det som ryddes kunne i Tomras USA-prosjekt. Nå sto de igjen med blanke ark. Planke ble kontaktet fra nær og fjern for å holde kurs om bedriftsetablering, kriser og personlig krisehåndtering.

– Greit nok å snakke om kriser, men jeg hadde fortsatt en gründer i meg, og ville gjerne starte opp noe nytt, ut fra et nytt behov.

Med seg fra Tomra hadde han to millioner kroner, ikke så mye etter å ha lagt ned 30 tusen arbeidstimer, og altfor lite til å ta en storsatsing på noe nytt.

– Jeg kunne solgt meg ut på topp og blitt styrtrik, men sånn gjør ikke en gründer. Jeg solgte da aksjen var i bånn, vi trengte pengene da.

Ryggplager

Den nye ideen lå nær opp til hans eget liv; Petter Planke hadde slitt med en dårlig rygg i 20 år, en rygg han hadde arvet av sin far.

– Jeg var luta lei den ryggen og jeg så at mange andre hadde liknende problemer. Var behovet for å kurere en vond rygg like stort som pantebehovet? spurte jeg meg. Utfordringen ved nyskaping er å analysere behovet presist og så å finne et unikt produkt som er den beste løsningen. Det gjelder å være tidlig ute med det beste.

Nye ideer    

Ekteparet etablerte først et senter for næring og nyskaping. Der kom de i kontakt med ideskapere og nye ideer. En dag kom det en mann til dem og la frem en ide. Kåre Mosberg var gammel turner, og så for seg et treningsapparat basert på slynger og egen vekt. Han hadde verken penger nok eller muligheter til å ta ideen videre.

– Jeg syntes ideen var god og tok den med til noen dyktige fysioterapeuter jeg kjente og spurte om de trodde dette kunne brukes til opptrening. De sa yes, og kom opp med forslag til en rekke øvelser. Vi ble enige om å lage en prototyp og produsere 500 TerapiMastere, som produktet het først het, for utprøving.

Mens dagligvarehandlerne hadde definert det presise behovet for en panteautomat, var det fysioterapeutene som best kunne si hvordan et opptreningsapparat skulle være.

90 år og frisk

Far Planke var blant prøveklutene. I en alder av 90 år fikk han opparbeidet en frisk rygg grunnet regelmessig bruk av det nye produktet.

Tilbakemeldingene fra fysioterapeutene og andre innen bransjen var også optimistiske.

– Behovet var der; muskel- og skjelettlidelser, som ifølge nye tall koster samfunnet over 70 milliarder kroner årlig i form av behandling og opptrening, trygdekostnader og tapt arbeidstid. Og det fantes ikke et produkt eller behandlingsopplegg om opptrening og veiledet egentrening over tid. Det holder ikke alltid med en rekvisisjon til 12 timer hos fysioterapeut uten noe etterpå. Det var behov for oss.

Pantsatte hus og hytte

– Så var det kapitalen. For å lykkes med noe nytt, må man ha kapital så man kan satse skikkelig.

Etter Tomra-tiden hadde noen vellykkede investeringer økt egenkapitalen til Planke, men langt fra nok til å satse skikkelig. De totale investeringene for å bygge opp det nye konseptet, som fikk navnet Redcord, har vært på 120 millioner kroner over en 20-års periode. De har gått til utvikling og produksjon av treningsapparater, faglig utvikling og klinisk uttesting og dokumentasjon av behandlingsmetoder, blant annet gjennom en egen klinikk på Lysaker.

Utvikling av et rasjonelt og kvalitetssikret produksjonskonsept, og ikke minst oppbygging av en internasjonal markedsføring har også kostet.

– Hvor skulle kapitalen komme fra?

Tomrasatsingen hadde medført pantsettingen av tre hus i familien, nå var det bare å begynne å pantsette på nytt. Ved siste kapitalutvidelse, etter et behandlingsmessig gjennombrudd, måtte Planke igjen, 70 år gammel, pante hus og hytte.

– Galskap kanskje, men hva gjør man ikke for noe man tror på. Og medinvestorene må se at gründeren satser egne midler.

Nye Tomra

Ved etableringen av Redcord var ikke tanken å gå inn som kaptein på laget med full tyngde igjen, men det viste seg å bli tungt å dra i gang den nye skuta.

– Da skjønte jeg at jeg måtte hive meg innpå igjen. Vi har like store ambisjoner med Redcord som med Tomra. Da jeg sa at Tomra kunne bli en milliardbedrift, lo folk av meg. Jeg ser for meg at Redcord også kan bli en stor, internasjonal bedrift.

I dag ledes bedriften av Eirik Lynghaug, men Planke er fortsatt daglig engasjert.

Med seg på prosjektet har de tungvektere som Ugland Holding, Selvaag Venture Invest og mange andre personlige investorer, foruten alle avskygninger av familien.

Gode tilbakemeldinger fikk Planke også fra langrennsmiljøet. Planke hadde vært leder for langrennskomiteen i Norges Skiforbund. Hans ambisjon var at de skulle bli verdens beste i 90-årene.

– Det ble de. Der er iveren for Redcord stor.

Gründer hold ut

Redcord har fortsatt ikke gått med overskudd, men ifølge Planke er det budsjettert med et lite overskudd i år. De er gjennom en lang utviklingsfase, nå skal det høstes. I fjor var omsetningen ca. 40 mill.kr. og et resultat nær null. I år er det budsjettert med økt omsetning og et lite overskudd.
Selskapet har etablert datterselskaper i Tyskland og Sverige, har distributører i 20 land, og Redcord-systemene brukes i over 25 land over hele verden, bl.a. i Japan, Sør-Korea, Tyskland og Sverige.

Ikke sutre

Planke er ingen sutrende mann. Han har likevel et stort tankekors når det gjelder forholdene for gründere i Norge, og spesielt innen nyvinninger i helsesktoren.

– Vi har hørt mye om regjeringens helseløft, og innovasjon i helsevesenet skal være prioritert. Vi opplevde likevel at vi ikke ble tatt alvorlig, enda vi kom med en rekke løsninger som ville spare samfunnet for mye penger. Vi måtte klare oss selv, fikk lite starthjelp.

Bor på stupet

Petter Planke har imidlertid aldri vært redd for å prøve ut noe nytt. Det har heller ikke hans kone, som har fulgt ham i tynt og tykt. De har vært gift i over 50 år og har alltid vært sammen om å utvikle ideer og å satse. Samme hva det har vært. Et risikoprosjekt var huset deres.

– Hvis Fru Fortuna flyr forbi, så grip sjansen, sa far. Det har jeg alltid levd etter.

Petter Planke peker. Noen meter utenfor stuevinduet går det et bratt stup, 45 meter ned mot strandkanten ved Sjøstrand bad. Da Planke og kona i sin tid saumfarte tomtemulighetene i Asker, oppdaget de at den aller fineste tomta ytterst på kollen ikke var bebodd. Forklaringen var at ingen tok sjansen på fall utfor stupet og lot være å kjøpe.

– Det var da bare å bygge et lite gjerde, sa gründeren. Dermed ble det to mål tomt og Askers fineste utsikt for 48.000 kroner. Året var 1967. Nær 50 år etter har fortsatt ingen falt utfor stupet på Sjøstrand og ekteparet Planke kan nyte utsikten i fred og ro.

– En gründer må kunne leve med utrygghet, men unngå gambling, ellers går det ikke lenge.