De svarte dråpene blir stadig dyrere å hente opp. Og mye av det som er igjen er svært forurensende. Dråpene som i en generasjon har gitt statskassen enorme inntekter tar slutt om noen få tiår. Da må kranene skrus til.
Hver dag pumper StatoilHydro opp 1,9 millioner fat olje. Et enormt apparat med nær 30.000 ansatte og en mer og mer avansert teknologi har gjort det nylig fusjonerte selskapet til verdens tredje største oljeeksportør. Det er etablert i et 40-talls land, og er med å kjempe om kontraktene der de legges ut.
- Vi skal vokse med ytterligere 15 prosent de neste fire årene. Et omfattende leteprogram er vårt viktigste redskap for langsiktig vekst. Slik beskriver konsernsjef Helge Lund selskapets fremtidige planer. Og aldri noensinne har det norske oljeselskapet brukt mer penger på å lete fram oljen enn de skal gjøre nå.
- Det blir stadig dyrere å produsere oljen og mer komplisert å få den opp, sier informasjonsdirektør Ole Morten Aanestad i StatoilHydro. Det er satt av 2,5 milliarder kroner i økte kostnader bare fra i år til neste år.

Kraftig omlegging

Selskapet får nå omfattende kritikk for den ensidige, voldsomme oljesatsingen.
- StatoilHydros vekststrategi gjør at de presses ut fordi det blir mindre olje hjemme. Men kampen om oljen i resten av verden blir hardere og koster mer. Og det hjelper ikke med mye kapital så lenge det nesten ikke er noe å kjøpe.
Det sier oljeforsker Helge Ryggvik ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo. Han mener løsningen for StatoilHydro er en kraftig omlegging av profilen fra olje og gass til alternative energiformer.
- Dagens situasjon, med et mål om sterk vekst samtidig som oljekildene blir mindre, innebærer et dilemma selskapet ikke helt har tatt innover seg. Særlig tydelig har det blitt etter at oljedirektøren har sagt at StatoilHydro må selge seg ned på norsk sokkel for å få plass til flere selskaper, sier han.

Dramatisk oljefall

Tall fra IEA viser at energiforbruket i verden vil dobles i løpet av et par tiår, samtidig som verdens olje- og gassforekomster tappes. Kappløpet om de siste ressursene hardner til, og kostnadene forbundet med produksjon i de nærmeste årene øker kraftig.
StatoilHydro har vært kongen på haugen på norsk sokkel, med 80 prosent av alt operatørskap og med norske myndigheter i ryggen. Oljeproduksjonen i norske farvann har imidlertid nådd toppen, og går nå drastisk nedover. Siden 2001 har oljeproduksjonen stupt fra 3,1 millioner fat pr. dag til rundt to fat pr. dag i år, ifølge tall fra Oljedirektoratet. Og det gjøres få nye funn.

Kamp om Lofoten

Alternativene for Helge Lund - hvis han vil holde seg i oljesporet - er enten å presse politikerne til å åpne vernede områder i nord eller å hive seg inn i den internasjonale konkurransen med enda større kraft.
Det har vært bred politisk enighet om å verne havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. De huser noen av verdens viktigste hekkeområder for fugl. Her er mange truede dyrearter, og en viktig del av norsk torskefiske foregår her. Men havområdet inneholder store mengder olje og gass.
Om to år skal forvaltningsplanen for nordområdene revideres. Oljebransjen med OLF i spissen jobber knallhardt for å få åpnet områdene for oljeutvinning. Miljøvernbevegelsen på sin side varsler tiårets kamp for fortsatt vern. De har fiskerne på sin side.
Innad i regjeringen har striden begynt å tilspisse seg. Miljøvernminister Erik Solheim har sagt klart fra at det er ytterst betenkelig å åpne opp de sårbare områdene og at det ikke hører noen steds hjemme at StatoilHydro markedsfører sine oljeinteresser her. Regjeringskollega Åslaug Haga har på sin side sagt at selskapet er i sin fulle rett til å si hva de vil om oljeressursene.
Helge Lund får det ikke lett.

Rekordmye leting

Når StatoilHydro varsler stor vekst i årene fremover, så er det ikke tomme ord. Rekordmye, 18 milliarder kroner, er satt av til oljeleting bare i år. Økte kostnader for å produsere olje gjør at selskapet setter av rekordhøye 75 milliarder kroner til investeringer. Og det økes til 80 milliarder kroner neste år.
Halvparten av veksten skal skje hjemme, halvparten ute. Angola, Nigeria, Aserbajdsjan og Brasil skal på kort sikt gi de største inntektene, mens land som Iran, Irak og Khasakstan betraktes som svært interessante. Shtokman-andelen vil ifølge informasjonsdirektøren gi rundt en milliard fat oljeekvivalenter.
Og hele en femdel av utenlandssatsingen skal etter hvert komme fra den mest forurensende delen av det som er igjen av oljereservene; oljesanden i Canada.

Ikke konge lenger

- Siden det ikke er så mye olje igjen, må StatoilHydro i stor grad vokse ved å foreta oppkjøp, og det er rådyrt. I tillegg møter selskapet politiske og miljømessige barrierer. Det må brukes mer krefter politisk sett for å komme til oljen. Når det klimaet, vil den store forurensningen oljeproduksjon medfører stå mer og mer i fokus og vanskeliggjøre produksjonen, sier Ryggvik.
I internasjonale oljefarvann er ikke StatoilHydro noen konge. De må følge de samme spillereglene som konkurrentene og i stadig større grad inngå produksjonsdelingsavtaler med myndighetene i landet oljen befinner seg. Mange steder har selskapet vært i en årrekke uten at det har resultert i noen oljesprut. Andre steder har problemer poppet opp og satt en stopper for ambisjonene.
Atter andre steder er det snakk om olje som forurenser i langt større grad enn nordsjøoljen. Og det er den mest forurensende oljen som utgjør mesteparten av verdens gjenværende oljeressurser, og som gjør det svært vanskelig å nå målene om kraftige CO2-reduksjoner i årene fremover.

Klimaversting

Alberta, Canada, april 2007: Norske Statoil gjør sin desiderte største satsing utenfor norsk sokkel. Selskapet kjøper det canadiske oljeselskapet North American Oil Sands Corporation (NASCO). Kjøpet gir StatoilHydro rettigheter til å utvinne tungolje fra tjæresand i et område på 1100 kvadratkilometer i provinsen Alberta, nordøst for byen Edmonton. De anslåtte utvinnbare reservene i området er om lag 2,2 milliarder fat olje.
- Oppkjøpet er strategisk viktig. Det støtter opp om vår globale vekststrategi og øker Statoils langsiktige reservegrunnlag, sa konsernsjef Helge Lund da kjøpet ble offentliggjort.
Investeringen er tung: 12 milliarder kroner. Tung er også oljen, det er tungolje som tas ut av sanden og som det finnes like store mengder av i Canada som hele reserven til verdens største oljeprodusent, Saudi-Arabia. Tungolje er også den type olje som er desidert mest forurensende, blant annet for de det er så energikrevende å ta den ut.
I tillegg er anleggene som bygges opp kostnadsberegnet til 47 milliarder kroner. Og driftskostnadene er kostnadsberegnet til nær 80 milliarder kroner, bekrefter informasjonsdirektør Aanestad overfor Økonomisk Rapport. Det betyr en samlet investering på 135 milliarder kroner og den desidert største satsingen ute noensinne. Til nå er satsingen i Aserbajdsjan, med 22 milliarder kroner, størst.
Helge Lund har liten tid. Et pilotanlegg for tidligproduksjon av tungolje som skal stå ferdig allerede neste år. Deretter starter byggingen av kjempeanlegget, og topp produksjon på 200.000 fat om dagen skal nås i slutten av neste tiår.
Satsingen står lite i stil med Helge Lunds fremtidsvisjon om StatoilHydro som en miljøvennlig global energiaktør. Fremtiden i våre hender har utpekt selskapet til "Årets versting" 2007 blant alle norske selskaper på grunn av engasjementet i Canada.

Århundrets miljøkamp

For investeringene i oljesanden i Canada har ført til omfattende kritikk, og olje- og energiminister Åslaug Haga har bedt Helge Lund om en grundig gjennomgang av prosjektet. Miljøvernminister Erik Solheim har uttrykt stor bekymring over planene.
- Dette er en massiv feilinvestering, et provoserende eksempel på at StatoilHydro bare trekker på skuldrene av miljøproblemene, sier generalsekretær i WWF Norge, Rasmus Hansson. Han lover kamp fra canadiske WWF om prosjektet, like fullt som de i Norge skal gjøre sitt for å stanse det.

Verre enn alle biler

StatoilHydro har ingen offisielle beregninger over hvor mye CO2 som vil bli sluppet ut fra dette prosjektet - i øyeblikket har selskapet trolig nok med å forklare Snøhvits store ekstra utslipp. Analyseselskapet ZERO har imidlertid beregnet hvor mye det planlagte anlegget vil medføre av økte CO2-utslipp.
- Uten CO2-fangst vil prosjektet øke StatoilHydros utslipp med anslagsvis 70 prosent, mer enn utslippene fra alle biler i Norge, sier fagansvarlig for CO2-fangst i ZERO, Marius Gjerset. På bakgrunn av utslipp fra lignende virksomhet med tilsvarende teknologi som det norske selskapet legger opp til, har det beregnet at det vil gi årlige utslipp på 7,3 millioner tonn CO2. Det vil koste mye for StatoilHydro i CO2-kvoter.
- Dersom vi brenner opp all tjæresanden i verden kan menneskeheten bare glemme klimaambisjonene om å få ned CO2-utslippene, sier Rasmus Hansson. Han mener StatoilHydro er et av Norges viktigste klimavirkemidler, og må brukes strategisk for å plassere Norge i en ny energifremtid. Det betyr ifølge generalsekretæren at selskapet må holde seg borte fra både oljesanden i Canada og de vernete områdene i Nord-Norge.

Ikke CO2-fangst

Konserndirektør for miljø og ny energi i StatoilHydro, Margareth Øvrum, sier selskapet ikke har noen planer om å droppe investeringen på grunn av all kritikken. Hun vil heller ikke garantere noe fangstanlegg for CO2 før produksjonen settes i gang.
- Vi vil gjøre alt vi kan for energieffektivisering og minimalisering av utslipp. Vi har blant annet opprettet et eget teknologisenter for tungolje der for å bidra til å finne løsninger på CO2-siden. Men vi kan ikke garantere noe CO2-fangst-anlegg før vi setter i gang, sier hun.

Politiske bomber

Økende miljøproblemer er ikke de eneste StatoilHydro må ta med i betraktning i sine vekstkalkyler. Landene de satser på er i stor grad fattige, voldsherjete og med korrupte regimer.
Nigeria, janurar 2008: Statoils kontor i hovedstaden Lagos invaderes av væpnet nigeriansk politi som får den lokale Statoil-sjefen til å skrive ut en sjekk der og da på skatt nigerianerne mente ikke var betalt.
StatoilHydro er eneste norske oljeselskap i Nigeria. Det har investert flere milliarder kroner gjennom 15 år, og regner med å bli operative i løpet av året. Selskapet har ingen planer om å trekke seg ut.
Nigeria er Afrikas største oljeprodusent. Det skjer stadig flere aksjoner mot utenlandske selskaper. Opprørsgruppen MEND stjeler med jevne mellomrom olje og saboterer installasjoner, i protest mot at så lite olje kommer folk til gode.

Væpnete

- Det blir veldig tabloid å snakke om væpnede folk. Det var faktisk legitime utsendinger fra skattemyndighetene som var ledsaget av offentlig politi. I Nigeria er politiet bevæpnet, sier informasjonssjef Aanestad og legger til at de selvsagt følger med og iverksetter sikkerhetstiltak som er i samsvar med risikobildet til enhver tid.
I Iran utfordrer Amnesty International StatoilHydro til å protestere overfor myndighetene mot den økende bruken av henrettelser på mer og mer bestialsk vis. Statoil har vært i Iran lenge, og har blant annet en korrupsjonsdom på seg for å ha gjort avtaler med folk knyttet til kongefamilien. Nabolandet Irak har noen av verdens antatt største oljereserver, men få utenlandske selskaper har etablert seg der på grunn av krigen.
- Vi bygger ut South Pars og utelukker ikke nye områder i Iran. Irak er i dag ikke aktuelt å gå inn i. Verken sikkerheten eller de juridiske forholdene er tilfredsstillende, sier Aanestad.
I Libya sliter selskapet med p[stander om korrupsjon i en gammel sak Hydro fikk med på kjøpet da det kjøpte Saga. Den kan i verste fall føre til at de felles av amerikansk korrupsjonslovgivning.

Hovedstrategien feil

Oljeforsker Ryggvik mener det blir helt feil å satse så mye i de usikre områdene ute.
- Det hadde vært fornuftig å bruke mer av StatoilHydros ressurser på norsk sokkel, de har mye mer erfaring og ekspertise enn småselskapene som strømmer på, sier Ryggvik, og viser til at det tar enormt lang tid å bygge opp kompetansen som skal til for å bli en oljeprodusent.
- Har du noe råd til StatoilHydro?
- De må innse at de ikke vil vokse som oljeselskap. Så lenge oljevekst er strategien, kan selskapet ende opp med å gjøre alvorlige feilgrep. StatoilHydro kan overleve fornuftig en stund på norsk sokkel. Deretter bør de satse reelt på alternativ energi, hvis ikke overlever de ikke som selskap. For å komme dit, må fokus rettes dit nå. All ledig kapital bør brukes på å utvikle alternative energiformer. Det er uklart hvor mye som vil komme ut av satsingen til selskapene i de nye markedene, men StatoilHydro bør merke seg at de henger langt etter. Her hadde de hatt en gylden mulighet, men det de gjør på det området er bare småtterier, sier oljeforskeren.

Helt uklart

Konserndirektør Margareth Øvrum sier selskapet ikke vil gå ut med anslag over hvor mye det investerer eller planlegger å investere i fornybare energiformer.
- For å redusere våre CO2-utslipp, jobber vi ut fra flere vinkler: øke energieffektiviseringen på anleggene, satsing på fornybar energi, teknologi for CO2-fangst og lagring og Kyoto-mekanismer, sier konserndirektøren.
Innen fornybar energi satser selskapet på vind og biodrivstoff, men det ønsker ikke å gå ut med hvor mye de investerer. Det har satset på flere vindmølleprosjekter på land, og det jobber med konsepter for anlegg til havs, på grunt og dypere vann.
- Når det gjelder vindparker på land og på grunt vann, gis det for svake incentiver fra myndighetene til å sette i gang, dermed blir ikke dette lønnsomt for oss. Vi vurderer de land der forholdene legges til rette, for eksempel i Storbritannia. Vindkraftbransjen er ellers preget av mangel på leverandører og utstyr, sier Øvrum.
Øvrum sier det kan være aktuelt å inngå et samarbeid med Statkraft, men vil ikke si noe konkret om hva det kan være aktuelt å gjøre eller hvordan samarbeidet med andre aktører skal være. Statkraft satser offensivt på å eksportere vannkraftteknologi og å utvikle annen fornybar industri.

CO2-fangst

StatoilHydro regner seg som i front i verdenssammenheng når det gjelder CO2-fangst-teknologi.
- Vi er helt i front, uten at jeg kan si hvor store summer som investeres. Vi arbeider med forskjellige partnere, blant annet om fangstanlegg på Mongstad. Dette er kompliserte teknologier. Vi er langt fremme fordi vi har testet ut teknologi for fangst og lagring på Sleipner gjennom 11 år. Bare her lagrer vi nesten en million tonn CO2 hvert år.
- Burde dere investert mer enn dere gjør i alternative energiformer?
- Det er krevende å få til lønnsomhet på vindkraft. På sikt har vi stor tro på vindkraftproduksjon til havs, og vi er med på å bygge opp en prototype på flytende vindmøller. Men her er det ikke tatt noen beslutninger, og det er langt fram til større parker til havs, sier Øvrum. Hun vil ikke svare konkret på om hun mener de investerer nok.
Mens det er uklart om StatoilHydro vil kaste seg inn i vindkrafteventyret for fullt, er det klart at de overhodet ikke er inne i solcellebransjen. Hydro hadde i sin tid mulighet til å bli med på Scanwafer-eventyret til gründer Alf Bjørseth som da arbeidet i Hydro, men han fikk dem ikke med på satsingen.
- Vi vurderer solcellemarkedet som interessant, men vi er ikke med i det, sier Øvrum.

Andre satser

Både BP og Shell profilerer seg som energiselskaper med stor vekt på alternative og fornybare energiformer. BP etablerte i 2005 selskapet BP Alternative Energy, som fokuserer på solenergi, vindkraft og hydrogenkraft.
- Vi har vært i solcelleindustrien i 30 år, og regner oss som en av de største i bransjen, med en større omsetning enn REC, sier pressetalsmann for BP, Jan-Erik Geirmo. BP produserer solcellepaneler og selger anlegg verden over.
BP skal investere åtte milliarder dollar (44 milliarder kroner) over ti år i alternative energiformer, og skal tredoble vindkraftproduksjonen på tre år. BP satser også nær tre milliarder kroner på forskning rundt neste generasjons butanolteknologi. I tillegg har det som mål å redusere CO2-utslippene med 20 mill. tonn årlig fram til 2015.
- Hvordan ligger BP an, i forhold til StatoilHydro?
- Vi vil ikke gjøre noen sammenligninger direkte. Men vi bruker mer penger enn StatoilHydro og vi har holdt på lenger, sier Geirmo.
Generalsekretæren i WWF Norge er ikke imponert over StatoilHydros planer med hensyn til å utvikle alternative energiformer, til tross for at Helge Lund sier selskapet omdannes til en global energiaktør.
- Se hvor lite de bruker på alternative energiformer, en hvilken som helst pølseselger sier de skal satse alternativt nå. Det hadde nesten vært oppsiktsvekkende hvis han ikke sa det, sier Rasmus Hanssen.

Ler mer i siste utgave av bladet ØKONOMISK RAPPORT .